IDENTITET I PARFORHOLDET
- å miste eller finne seg selv?
Å leve i nær relasjon med et annet menneske påvirker og endrer oppfatningen av hvem vi er samtidig som denne oppfatningen virker tilbake på parforholdet. Bildet vi har av oss selv og vår partner som kjæreste og livspartner påvirker vår relasjon.
Jeg´et og vi´ets identitet i relasjonen påvirkes av egen og partnernes erfaringer fra barndom og oppvekst, tidligere forhold og de kulturelle og sosiale forestillingene vi har om parforholdet. Måten vi uttrykker følelser på, kommuniserer, forhandler og løser konflikter på i relasjonen kan også forstås som identitetsmarkører.
Vår identitet er ikke fastlagt og bestemt en gang for alle. Den utvikles gjennom en livslang prosess som gradvis endrer oss, ofte uten at vi merker det selv. Når man går inn i en intim par relasjon endres vår identitet samtidig som vi utvikler en vi-identitet, historien om hvem vi er som par og hvordan vi fremstår i møte med andre.
Også vårt sexliv påvirkes av hvem vi tenker at vi er. For mange er begrepet erotisk eller seksuell identitet ukjent, men bevisst eller ubevisst har vi med oss en forestilling om hvem vi er eller ønsker å være seksuelt. Å snakke om sex med partner opplever mange som vanskelig, men dermed får man heller aldri forklart den andre hvordan man ser seg selv og hvem man føler seg trygg med å være i den seksuelle relasjonen. Du kan oppleve at du eller partner får en rolle som den krevende og pågående eller den kalde og avvisende selv om ingen av dere føler seg hjemme i en slik identitet. En årsak til at interessen og gleden ved sex i relasjonen blir borte kan være at intimiteten oppleves mer som en trussel mot egen identitet enn som noe som gir mening og trygghet.
Psykologen Jean Piaget beskriver identitetsprosessen som både en integrering av og en tilpasning til nye livserfaringer. Identitets integrering i par relasjonen skjer ved at vi følelsesmessig og intellektuelt bearbeider erfaringer og opplevelser i relasjonen for å få dem til å passe med vår egen oppfatning av hvem vi er. Formålet er å bevare og beskytte egen og felles identitet for slik å kunne oppleve oss som et sammenhengende hele.
Identitets tilpasning er nødvendig når identiteten vår ikke lar seg integrere med de relasjonene vi inngår i. Identitets tilpasninger er noe vi gjør, bevisst eller ubevisst, gjennom hele livet, tenk bare på hvem du var for 25 år siden og hvem du er i dag. De fleste vil se at de har endret seg, og det behøver ikke å ha skjedd ved at man gir opp det man opplever som det unike ved seg selv. Livet lærer mange å bli mer tålmodige, mindre selvhevdende og mer overbærende med både andres og egne feil, egenskaper som er tett knyttet opp til vår opplevelse av identitet. Vi mister ikke vår identitet, men endrer våre verdier og holdninger gradvis slik at vår identiteten tilpasser seg de sosiale og intime relasjonene vi inngår i. I slike prosesser ligger det også en livslang mulighet til å utvikle parets «vi-identitet».
Gode integrerings- og tilpasnings strategier er altså nødvendige for å utvikle og vedlikeholde en identitet som oppleves som vår egen. Men noen ganger velger vi også andre og mindre hensiktsmessige strategier for tilpasning og integrering for å unngå konfrontasjon mellom vår identitet og den virkelighet relasjonen eksisterer i. En alminnelig strategi er å benekte det som ikke passer inn i virkeligheten slik vi ønsker at den skal være, for eksempel ved at vi velger å beskrive vår relasjon som langt mer positiv enn den i realiteten er. Det kan skje fordi vi egentlig befinner oss i en situasjon der vi ikke finner balanserte kompromisser eller løsninger på konflikter i par relasjonen. En annen måte kan være å rettferdiggjøre eller unnskylde egne eller partners negative handlinger ved å skylde på barndom, stress eller nedarvede karaktertrekk. Noen skaper også et idealbilde av sin partner ved å påta seg skylden og ansvaret for alt som virker destruktivt på relasjonen. Problemet med disse strategiene, dersom de utvikler seg til et mønster, er at de på lengre sikt undergraver både relasjonen og opplevelsen av å ha en egen identitet. Det resulterer i en ubalanse i relasjonen når den ene part i hovedsak blir nødt til å tilpasse seg den andres identitet uten at den andre kommer en i møte. Integrering og tilpasning av identiteten på denne måten skjer på bekostning av egne verdier og egen integritet, og følelsen av å miste seg selv kommer gradvis snikende.
For par som ønsker å utvikle en større grad av vi-identitet og samhørighet i relasjonen kan det være nyttig å ta noen samtaler med utgangspunkt i spørsmålene under:
- Hvilke forventninger, behov, verdier og idealer er viktige i vår relasjon?
- Opplever vi begge en god balanse mellom det vi gir og det vi får i relasjonen?
- Vil vi det samme og er vi på vei i samme retning?
- Hvordan beskriver vi vår egen identitet. Hvem er jeg?
- Hvordan kan vi beskrive vår «vi-identitet»?
- Hvilken identitet har vi seksuelt hver for oss og sammen og er det slik vi ønsker at den skal være?
For at disse samtalene skal oppleves som trygge bør dere prøve å møte hverandre med tillit og gode intensjoner om å se den andres perspektiv. Dersom det oppleves vanskelig er det mulig å søke hjelp hos familievernkontoret eller hos en parterapeut for å få hjelp i prosessen med å finne den gode «vi-identiteten» uten å måtte gi opp sin «jeg-identitet».