Familie nummer to. Innside og utside - utfordringen. del 1

FAMILIE NUMMER TO. Innside og utside - utfordringen. 

Del 1

I dag er det mange barn og voksne som lever i sammenbrakte familier.

Den nye familie kan ha mange ulike sammensetninger, men felles for alle er de utfordringer som dukker opp i større eller mindre grad, og som det er viktig å forholde seg til.

Når par som lever i familie nummer to, som jeg kaller det, kommer i parterapi og sliter med relasjonen, er det ikke sjelden at det er den nye familesituasjon som skaper mange av konfliktene.

Hva gjør familie nummer to annerledes? 

Familie nummer to kan dannes på mange måter, ved skilsmisse, ektefelles død mv. Jeg tar utgangspunkt her i familier hvor den ene eller begge har barn fra tidligere som skal leve sammen i familie nummer to.

Tilknytning. 

Tilknytning er den eksistensielle neuro-psykologiske kraft som binder mennesker sammen.

Foreldre skaper en sikkert tilknytning ved å respondere på barnet så det «føler seg følt» : «Jeg forstår deg og vet hva du trenger». Sikker tilknytning fører til at barnet blir i stand til å lære sine følelser å kjenne og regulere dem, i første omgang ved hjelp av den voksnes imøtekommende responser. 

Foreldrene blir barnets trygge base som de kan utforske verden ut fra, og den sikre havn å søke til når opplevelser / følelser blir for overveldende.  

Som voksne vil disse barna kunne vende seg til andre voksne når de føler seg trist, forvirret, redd, skuffet og såret. I et parforhold er de i stand til å la den andre føle seg sett og forstått.

Den første familien har tiden, ofte også en tid før barna kommer, til å bygge opp relasjonens fundament og skape trygg tilknytning i parrelasjonen.

Og selv om ankomsten av barn krever en større livsomstiling, har foreldrene god tid til å bli kjent med barna, så de kan utvikle en sikker tilknytning til begge foreldrene.

I familien nummer to er alle relasjoner nye. For mange, både barn og voksne ,ligger opplevelser av seperasjon og skilsmisse i nær fortid. Mange har opplevd stor smerte, sorg, sinne i forbindelse med skilsmissen. Men forskning viser at barn som oftest opplever at etableringen av en ny familie er mere stressende og krevende enn selve skilsmisse mellom deres foreldre.

Den nye familien har hatt liten tid til å bygge en trygg tilknytning mellom seg som par og til den andres barn. Barna har nære bånd til den ene, men ikke den andre i familien, i tillegg til dype emosjonelle bånd til en utenfor familien, den andre foreldre dersom denne lever.

Det felles fundament.

Dette fundament beskriver, utover den emosjonelle tilknytning, hva familien har til felles. Som mønster og vaner, rytmen i hverdagen, hvordan vi gjør ting sammen.  

Denne første familie får etterhvert ofte et rikt mangfold av vaner, verdier, rytmer og atferd. De deler en felles historie, har inneforståtte koder for atferd og intensjoner som binder dem sammen i et tett fellesskap, som kommer til uttrykk både verbalt og nonverbalt.

En ny partner i familie nummer to vil ikke ha tilgang til denne samspillsformen som er utviklet over lang tid 

Alt dette skal skapes ut fra et helt annerledes utgangspunkt i familie nummer to:

Familien må skape sitt eget fundament, sin egen «arkitektur» for hvordan vi gjør ting, men forandring må skje langsomt, så alle opplever at de kan integrere de nye forandringer.

Er man oppmerksom på hvilke utfordringer par møter i den nye familien og forholder seg til dem, er det en stor sjanse for at både barn og voksne kan trives og utvikle seg i den nye familien. 

Hvilke utfordringer møter den?

Den mest alminnelige og grundleggende utfordring for familie nummer to kaller jeg her for innside og utside – utfordringen. 

Den nye families struktur setter foreldre og bonusforeldre i en polarisert posisjon.

Parets relasjon begynner på ny og utestet grunn, med barn allerede «om bord».

Den trygge tilknytning og den felles grunn finnes mellom barnet og denne foreldre, ikke med den nye voksne i relasjonen.

Barnet vil gjerne foretrekke å henvende seg til den part i forholdet som er dets foreldre.

Dermed kan en del av de daglige interaksjoner skape en opplevelse av å være «utenfor» familien. 

Ofte skifter de voksne i familien med å være på innsiden og utsiden, men ofte overdøver smerten ved utelukkelse den empati man kan ha for den andres barn og ens partner.

I mange nye familier opplever den ene å være mest fastlåst i en utside – posisjon, noen ganger fordi ens egne barn er lite i hjemmet, har flyttet ut eller av andre grunner ikke ses så ofte.

Har man tidligere erfaringer med avvisning og utelukkelse, kan det være med til å eskalere opplevelsen av utenforskap og isolasjon

Situasjonen er vanskelig for begge parter. Den som befinner seg på innsiden kan føle seg trukket mellom ens partners behov for kjærlighet og bekreftelse og ens barns behov for omsorg og oppmerksomhet.

Lette feil å gjøre er å strebe etter at hele familien er så mye sammen som mulig, for å unngå at noen opplever seg utenfor. Men barna trenger tid alene med deres foreldre, og for mye streben etter én felles familie, kan eskalere opplevelsen av ensomhet og isolasjon. Noen par prøver å prioritere forholdet til partner fremfor barna,. Man hadde tidligere  en oppfattelse av  at bare det nye paret elsket hverandre høyt nok og viste det til barna, så ville dette «smitte» over på alle i den nye familien. Men denne strategi kan få store konsekvenser for barnas trivsel og utvikling.

Intensiteten i følelsene denne polaritet skaber kan være voldsom, og bla. medfører opplevelsen av skam : «Hvem er jeg som «krever» min partners oppmerksomhet og kanskje er sjalu på dennes barn». Samtidig kan den på innsiden føles seg trukket i alle retninger på én og samme tid. 

Gode strategier for å forbedre familiens fungering og trivsel er å forholde seg til at alle medlemmer av den nye familien har sitt helt unike perspektiv på situasjonen. Det er smertefullt både å være den som befinner seg  på innsiden og for den på utsiden, begge savner sin kjærestes nærvær og oppmerksomhet.  Det er viktig å normalisere situasjonen. Polariseringen som så lett skjer handler ikke om manglende kjærlighet og omsorg.

·     Sørg for å skape en-til-en tid med egne barn. Og alenetid med ens partner, både til samtaler og til intimitet og sex.

·     Tenk på å skifte fokus, hvem trenger mest til meg nå og hvordan, i stedet for å «blande» familien og tenke at alle skal gjøre alt, samtidig. Tenk på aktiviteter som gjør at partene skifter mellom å være på innsiden og på utsiden.

·     Gi barna og den nye voksne tid og mulighet til å bli kjent ved å gjøre ting sammen som er med til å skape en emosjonell tilknytning og ny, felles grunn. Forskning viser at den viktigste faktor for at den nye familie skal lykkes, er den gode relasjon mellom barna og den nye voksne i familien.

·     Ta deg litt fri som «bonusforeldre». Det kan være oppslitende å være den som står på utsiden av relasjonene. Gi deg tid til venner og aktiviteter du liker. 

Som tiden går skaper mange par en familie nummer to hvor alle trives og føler seg hjemme og trygge. Er man oppmerksom på denne dynamikken fra starten, unngår paret å skape relasjonssår som senere trenger hjelp til å bli helet. 

Neste del handler om hvordan vi kan hjelpe barna i denne nye familien så de føler seg hjemme og trygge i deres nye livssituasjon.

 

 

«Surviving and Thriving in Stepfamiliy Relationships – 

What Works and What Doesn´t»,

 

Av Patricia L. Papernow, 2013, Routledge

 

 

SEKSUELLE FANTASIER - NÆRHET ELLER AVSTAND I PARFORHOLDET?

SEKSUELLE FANTASIER – NÆRHET ELLER AVSTAND I PARFORHOLDE

For mange mennesker er seksuelle fantasier en viktig del av et spennende og lekende sexliv.

Å fantasere om sex i løpet av dagen, drømme seksuelle drømmer og ha seksuelle fantasier mens man onanerer eller har sex sammen med andre, er for mange helt naturlig.

De tema vi fantaserer om er ofte variasjoner og kombinasjoner av tolv grunntema, hvor noen av de mer alminnelige handler om :

-      å være sammen med flere en én sexpartner samtidig. 

-      Voyeurisme / ekshibisjonisme. F.eks. se på andre ha sex eller bli sett på av andre.

-      Sado – masochisme .  Alle avskygninger av dominans / underkastelse, 

-      Fetisjisme  - konkrete gjenstander, handlinger ellerideer blir tillagt seksuell tiltrekningskraft. 

-      Transvestisme eller fasinasjon av et annet kjønn når det ikke leves åpent.

Men det er forskjell på hvordan vi bruker seksuelle fantasier i vårt sexliv.

Noen fantasier handler om å være sammen med en annen enn den man faktisk er sammen med og man forsvinner inn i fantasier for å være i stand til å delta i en seksuell akt som man egentlig ikke ønsker eller som er blitt meningsløs.

Jeg anbefaler klienter å onanere og utforske seksuelle fantasier som en del av å bli bedre kjent med sin seksualitet og dermed utvide sitt seksuelle reportoar.

Sammen med partner kan det å dele seksuelle fantasier være både opphissende og givende for begge parter.  Fantasiene kan være med til å «kickstarte» lysten hos begge, trekke det seksuelle samværet ut i tid og dermed forsterke nytelsen samt å hjelpe en over terskelen til orgasme. Brukt slik blir fantasier en positiv del av parets seksualitet og bidrar til tillit, fortrolighet og åpenhet mellom de to.

 

Men bruk av seksuelle fantasier kan også medføre frakobling og fremmedgjøring mellom de to.

Når man opplever at den seksuelle lyst er borte, at relasjonen til partner er vanskelig eller at sexlivet kjennes meningsløst, kan fantasier brukes som en teknikk for å allikevel gjennomføre den seksuelle akten selv om man ikke har lyst eller opplever sterk motvilje. Men under slike betingelser vil det å forsvinne inn i sin egen fantasiverden også skape større avstand til den andre og ofte gi opphav til vanskelige følelser som skam, ensomhet og noen ganger forakt både for seg selv og den andre.

Å koble kroppen fri fra følelser og ignorer opplevelsen av egne grenser uten emosjonell kontakt med partner, blir vanskelig for begge dersom det blir mønstret for det seksuelle samvær.  Det er vondt også for ens partner å merke at den andre er fysisk tilstede, men ellers er fjern og frakoblet.

Dersom dette blir mønstret er det viktig å stoppe opp og få hjelp til å undersøke hva som ligger til grunn for at seksualiteten og relasjonen er kommet inn i et slikt mønster.  

Dersom frakobling fra partner under sex med fravær av emosjonelt innhold blir en teknikk man må bruke for å klare å ha sex er det et sterkt signal om at det er noe grunnleggende i relasjonen som bør bearbeides.

Råd for dem som forsvinner i fantasier under sex.

Mange terapeuter vil ha det til at  «seksualiteten sitter i hodet», eller at  « hodet er det største sexorgan». Jeg er ikke uten videre enig i det.

Seksualitet og nytelse er først og fremst en kroppslig opplevelse. Hvordan vi tenker om oss selv og den andre har selvfølgelig stor innflytelse på vår opplevelse av lyst og nytelse. Men først og fremst handler god sex og nærhet om å være tilstede i kroppen og nytelsen. Da kan vi kan da også oppleve et fysisk og mentalt fellesskap med vår partner. 

Når kropp og følelser er i kontakt med hverandre blir seksualiteten en fellesrom hvor vi sammen både kan hvile, lade opp og hente overskudd i hverdagen.

For å være tilstede i kroppen sammen med partner behøver man å føle seg trygge i relasjonen. Generelt anbefaler jeg å gjøre kroppslige øvelser daglig som gjør at man skaper og opprettholder kontakten med kroppen, f.eks. mindfulnesss - øvelser som øker kroppsbevisstheten. 

Dersom denne tryggheten er tilstede er det mange måter å arbeide med dette på. Èn kan være er å innlede det seksuelle møte med å ligge sammen i en omfavnelse. Bruk pusten til å komme tilstede i kroppen ved bare å legge merke til åndedrettet uten å presse det. 

Merk din egen kropp og den andres mot din. Kjærtegn hverandre, se hverandre inn i øynene, bruk tid på kontakten og merk samtidig det som skjer i din kropp. Om du holder på å forsvinne inn i fantasien når dere har sex, så rett oppmerksomheten mot din egen pust. Det er ikke mulig å være oppmerksom både på egen pust og å være i fantasien samtidig. På den måten blir åndedrettet «broen« inn i til den kroppslige tilstedeværelse.

 

 

 

 

Hvordan komme den andre i møte?

Gjennom måten vi snakker til og med hverandre på kan par gi den andre trygghet for at man er betydningsfull og elsket som kjæreste og partner. Et forhold preget av gjensidig fortrolighet og emosjonell trygghet er en viktig forutsetning for tillit og vekst, mens manglende tillit og negative tilbakemeldinger kan gi en opplevelse av å være en fremmede både for seg selv og for den andre.

Hvor godt er vi egentlig rustet til å takle problemene når parforholdet blir vanskelig? 

Mange par som opplever problemer i forholdet beskriver gjentakende og oppslitende konflikter som handler om ulik lyst til sex og manglende emosjonell nærhet. Den ene part i forholdet savner den seksuelle dimensjon av forholdet, den andre mangler den emosjonelle. 

Selv om det kan være like stor variasjon innenfor kjønnskategoriene som det er mellom dem når det gjelder både forhold til sex og ønsket og evnen til fortrolighet så tegner det seg allikevel ofte et bilde av at flere kvinner savner emosjonelle nærhet i forholdet, mens menn savner seksuell og fysisk nærhet. (For homofile par dukker også de samme problemstillingene opp, men kanskje er de mer typiske i et forhold mellom to av ulikt kjønn)

Par i krise kommer lett inn i et kommunikasjonsmønster som iblant utarter til ganske uhensiktsmessige forsøk på å bringe partneren nærmere en selv. Effekten blir ofte den motsatte av det man ønsker og i stedet opprettholdes og forsterkes avstanden og usikkerheten med resultat at begge parter føler seg ensomme og misforstått. Et slikt samspillsmønster begynner ofte i perioder hvor forholdet bevisst eller ubevisst oppleves som truet. 

Konfrontert med slike mønster kan den ene part oppleves som den som klager, maser og kritiserer. Konsekvensen er ofte at den andre trekker seg tilbake når det er «utsikt til stormvær». Man kommer lett inn i en ond sirkel hvor tilbaketrekning fører til mer kritikk som igjen fører til enda mere tilbaketrekning.

 Det er lite hensiktsmessig å fordele skyld når man kommer inn i et slikt mønster.  Årsaken ligger ofte i redselen for å miste kontakt og fortrolighet med partneren. Dette gjør begge parter stresset og redde men det gir seg ulikt uttrykk. En langtids konsekvens av å falle inn i et slikt mønster er fortvilelse, sinne og tilslutt følelsesmessig nummenhet.

En kvinne som opplever at det trygge båndet til kjæresten svekkes vil etter en periode med vedvarende konflikter ofte begynne å kreve mindre, kjempe mindre, gi mindre og føle mindre. Mange kvinner går også i dag rundt med en forestilling om at for å være en god partner skal hun sette egne behov til side for fellesskapet, forholdet og familien.

Konsekvensen er at sammen med de behov som undertrykkes, undertrykkes også ofte livsglede, generøsitet og følelsen av hvem man egentlig er.

I vår kultur er det lite verdsatt at menn også har behov for å være i kontakt med sine følelser og i likhet med kvinner har et eksistensielt behovet for å være «koblet på» i et nært fortrolig forhold en annen.

Menns forestilling og erfaring med mannsrollen gjør det vanskelig for mange å snakke om sine følelser med kjæresten på en åpen og reflektert måte og formidle sine ønsker og behov. Mange menn har liten erfaring i å samtale om personlige relasjoner og intime forhold med andre, mens kvinner kan ha liten erfaring med selvhevdelse.

Forestillinger om at en maskulin mann er mentalt sterk, seksuelt kapabel til enhver tid og fysisk og økonomisk attraktiv ligger ganske dypt i vår kultur og deles nok av flere, både kvinner og menn, enn vi gjerne vil vedkjenne oss. Mange menn har fra de var barn lært at å vise følelser og sårbarhet ikke er maskulint og mandig.  

Derfor kan menn som er preget av en slik oppfatning føle seg lurt og bedratt. De gjør jobben, følger barnas oppvekst, tar omsorgsansvar for hele familien, bevarer kontrollen når vanskelige ting skjer, går på jobb og prøver å behandle sin kvinne slik de mener at  en god mann skal. Allikevel blir det lite sex og de kommer ofte i terapi til meg som ganske sinte og frustrerte menn. 

Dette gjelder på ingen måte alle par. Mange klarer å utvikle intimitet og emosjonell trygghet med basis i gode oppvekst vilkår og kan leve ut sin personlighet, sine ønsker og behov i en trygg relasjon til sin partner.

Men våre tidlige livserfaringer spiller en vesentlig rolle for evnen til å stole på andre og leve seg inn i en annens opplevelse av situasjonen. Ikke alle har vært like heldige og må derfor i voksen alder starte en læringsprosess for å utvikle tillit til at en trygg og nær emosjonell relasjon til en partner er mulig.

Konflikten mange kommer med i terapi handler om at begge egentlig vil det samme, et godt sexliv med nærhet, intimitet og et emosjonelt fellesskap som skaper et trygt fundament for forholdet, men veien dit synes å gå i motsatt retning for de to: For at jeg skal få lyst til sex må du være emosjonelt tilgjengelig! For at jeg skal være emosjonelt tilgjengelig må du først vise interesse og lyst til sex!

Den gode og åpne dialogen starter når par får innsikt i den andres frustrasjoner, ønsker og behov. Da blir det ofte tydelig for begge at de vil det samme men har låst seg fast i et samspillsmønster som hindrer forståelse og innlevelse i den andres egentlige beveggrunner og opplevelse av relasjonen.

En parterapeut med kunnskap om forutsetningene for trygg tilknytning og erfaring med hvordan paret kan hjelpes i prosessen med å skape et tryggere og gjensidig mer tilfredsstillende parforhold kan hjelpe paret med å bringe liv, engasjement, kjærlighet og sex tilbake i forholdet.

En åpen dialog kobler paret sammen og forholdet får en dypere dimensjon hvor følelsen av å være en fremmed for seg selv eller sin partner ikke lenger er tilstede. 

  

Kilde: Real,T., 2002, « How Can I Get Through To YOU? Closing the Intimacy Gap Between Men and Women»

 

 

 

 

 

 

 

  

Utroskap i parterapi

Ikke noe kan kaste et parforhold ut i en større krise enn utroskap. Det kan endre vår oppfattelse av virkeligheten og vår identitet og kan føre oss inn i en eksistensiell krise. 

På tross av de alvorlige konsekvensene er utroskap vanlig. Det er også et lite forstått og ganske dårlig studert fenomen med langt flere nyanser enn de som vanligvis kommer frem.

Utroskap er ofte årsaken til at par kommer i terapi og de er da i dyp krise. Den som har blitt bedratt opplever en sterk emosjonell smerte, ute av stand til å sove, spise eller arbeide og er overveldet av sorg og raseri.  Man befinner man seg i en omtåket tilstand hvor man opplever at man ikke lenger kjenner seg selv eller sin partner.

Den som har bedratt er ofte like overveldet. Mange beskriver at de har levd i «to verdener» helt adskilt fra hverandre. De blir dypt sjokkert over partners voldsomme reaksjoner og har en sterk følelse av skam og skyld. Samtidig beskriver mange affæren som en form for rus, som å befinne seg i en annen virkelighet. 

Selv om det kan være mange årsaker til utroskap og hvert par har sin unike historie finnes det også fellestrekk ved de fleste historiene. 

Par som kommer i terapi grunnet utroskap forteller at de i flere år før hendelsen gradvis har beveget seg bort fra hverandre uten at de der og da har vært klar over det. En eller begge kan ha savnet å bli sett og anerkjent og man er ofte i tvil om man er ønsket som den man er. I stedet har paret falt inn i et hverdagsliv hvor følelsen av å bli tatt for gitt og å være usynlig og lite elsket har blitt sterkere og sterkere. Sex har blitt en sjeldenhet eller opphørt helt og man føler seg fremmedgjort både for seg selv og sin partner. 

Denne situasjonen gir ofte en sterk følelse av ensomhet og av at man står alene i verden. Man blir også sårbar i møte med andre mennesker som gir uttrykk for at man er attraktiv og anerkjenner og ser en som den man ønsker å være.  

Når en eller begge har kommet hit er det på høy tid å ta fatt i problemene før katastrofen er et faktum. Men har man først kommet så langt så spør mange seg om man egentlig ønsker å bli i forholdet, negative følelser har hopet seg opp, og motivasjonen til å få hjelp kan være liten.

Hva skjer i parterapi?

Første fase i en terapi hvor utroskap er utgangspunktet, er krisehåndtering og begge må få hjelp til å håndtere det emosjonelle kaos man befinner seg i.  Det første møte med terapeuten krever ofte mer tid enn de 90 minuttene en vanlig terapi time er satt til. 

I en tidlig fase må begge parter avklare om de ønsker å bli i forholdet. Den utro part kan ha uavklarte følelsene i forhold til den man har hatt et forhold til, og den som er bedratt befinner seg ofte i et emosjonelt og praktisk dilemma som kan synes uoverskuelig.

Et valg vil uansett kunne innebære et savn av det som ble valgt bort og av muligheter som ikke lenger finnes. 

De fleste har nok tenkt før man står i situasjonen at man aldri vil akseptere å bli dersom ens partner er utro. Når situasjonen så oppstår oppdager man at relasjonen til partner er langt mer kompleks enn som så og svaret er slett ikke gitt. Man kan oppdage at man fortsatt elsker den andre samtidig som man er sint og fortvilet over det partner har gjort.  Man tenker på og bekymrer seg også for barn, familie, venner, status og økonomi.

Det er to ulike behov som svært ofte kommer til uttrykk tidlig i terapien dersom man bestemmer seg for å fortsette forholdet. Den som har vært utro kjenner på et behov for å komme videre med den normale hverdag så snart som mulig. Den som er blitt bedratt behøver derimot en periode til å reagere og få rom til å uttrykke sine følelser og frustrasjoner. For den bedratte er det nødvendig å bli møtt og respektert i den smerten man føler.

En viktig rolle for parterapeuten  i begynnelsen av terapien er å hjelpe paret å legge noen rammer for samlivet videre  slik at ingen av partene blir overveldet av det emosjonelle trykk man opplever hver på sin måte. Sammen legger vi strategier for hvordan de to best kan ta vare på både seg selv og den andre gjennom den første krisen. 

Å stabilisere forholdet i en ny trygg relasjon kan ta år. Åpenhet og ærlighet må gå hånd i hånd med etableringen av ny tillit. Tålmodighet og utholdenhet er nødvendig for begge parter og det kan være nødvendig med et terapi forløp som strekker seg over lengre tid

Et spørsmål som ofte kommer opp er hva den utro skal fortelle og ikke fortelle? Den bedratte kan oppleve et intenst behov for å vite alt og det med en gang. Med tilgang til e-mails, telefoner, websites mm. er det mange muligheter til å finne informasjon. Men å dykke for langt inn i detaljer kan også re-traumatisere den bedratte part. 

I stedet kan det være godt å stille spørsmål som kan hjelpe til med å forstå hvorfor det hendte, hva den utro fikk ut av det og hva man har savnet. Parets felles historie, fra forelskelse til felles samliv, på godt og vondt gjennomgås og analyseres. Dette kan hjelpe paret å skape en felles historie kan gjøre prosessen med å komme videre lettere , enten man velger å bryte forholdet eller gå videre sammen. 

Det finnes aldri bare én forklaring på at den ene eller begge parter er utro. For de par som velger å fortsette forholdet kan en slik hendelse allikevel gi en ny mulighet til å skape et forhold med større fortrolighet, åpenhet og emosjonell trygghet for begge parter.

Det krever kun én person for at utroskap blir en del av forholdet. Det kreves to for å hele og gjenoppbygge det.

Kilder:

Perel, E. « The State of Affairs»

Wachtel,E.F. « The Heart of Couple Therapy»

 

 

 

 

Om menns seksualitet og lyst

Også menn kommer til sexologen med manglende lyst. Og som parterapeut erfarer jeg at mannens manglende lyst til sex ikke sjelden er en del av parets problem.

Dette er, forståelig nok, for de fleste menn en belastning for selvbilde og selvtillit.

En alminnelig oppfatning er at menns seksualitet, i motsetning til kvinners, er "enkel": Enten har han lyst eller så har han det ikke. 

Under min sexologi utdanning ble vi vist et bilde av to apparater: Et med én enkelt knapp og et med mange knapper i mange forskjellige former og størrelser. Meningen var å illustrere forskjellen på menns og kvinners seksualitet: Den første er enkel og liketil, den andre komplisert og dermed vanskeligere å forstå. Min erfaring som sexolog er mer sammensatt. 

Nyere forskning på kvinners seksualitet peker på betydningen av relasjonens karakter, kontekst og balansen i forholdet. Samtidig har menns seksualitet blitt fremstilt som ganske enkel og endimensjonal. 

Det finnes en alminnelig definisjon av menns seksualitet som en biologisk drift som alltid er klar, ukomplisert og alltid på utkikk etter noe nytt. Dette er et alt for unyansert bilde av menns seksualitet og dermed også det bilde av den maskuline mann som synes gjeldende i mange sammenhenger:

Den maskuline identitet som en som alltid er "calm, cool and collected" og som gjennom sin maskulinitet og selvtillit gjør kvinner gale av begjær er en myte uten særlig rot i virkeligheten. 

Menns seksualitet er også sårbar for den situasjon og psykiske tilstand han er i. Sex, kjønn og identitet er nært forbundet med de opplevelser mannen har med seg fra sitt eget liv, og hvilke uuttalte krav og forventinger som finnes i kulturen han er en del av.

Å føle seg deprimert, usikker, skamfull eller ensom påvirker lysten. Menn er opptatt av om de er for tynne, for tykke, for kort, lang, for fattig mm. Stress, arbeidssituasjon, livserfaringer og mye annet påvirker evnen til å bli opphisset og føle lyst og menn påvirkes like mye som kvinner av de mange emosjoner som er tilstede når paret er sammen.  

Sex har tradisjonelt vært det "språk" hvor mannen får adgang til følelser som ikke har vært kulturelt anerkjent og oppmuntret som maskuline, kunne vise sårbarhet og behov for ømhet og omsorg. Gjennom kroppen og seksualiteten kan menn få dekket slike behov.  Sex blir dermed inngangen til deres emosjonelle rom.

Kvinners seksualitet har historisk vært kulturelt underkjent, mens kvinners emosjonelle liv har vært allment akseptert og godtatt. Kan det tenkes at ved å beskrive kvinners emosjonelle behov så har deres fysiske lyst til sex fått et kulturelt akseptert uttrykk?

Og kan det også være slik at seksualiteten historisk har vært menns eneste aksepterte måte å uttrykke emosjoner på, og at når mannen mangler lyst til sex innebærer det at han mister en viktig kanal for å uttrykke sine intime følelser?

Så det er kanskje ikke så enkelt som at  " Menn bruker kjærlighet for å få sex, og kvinner bruker sex for å få kjærlighet". Knappene på apparatet som skal tenne vårt begjær og lyst til den andre er nok likere enn det vi ble fortalt som vordende sexologer.

Kanskje er myten om at kvinner er fra Venus og menn fra Mars bare en myte - både når det gjelder emosjonell nærhet og behovet for god sex er vi mere like enn forskjellige. Dermed åpner det seg en mulighet for at paret kan oppleve samhørighet både emosjonelt og fysisk.

 

Å snakke om sex - hvordan gjøre det lettere?

Det er aldri for sent å få et godt intimt og  erotisk liv!

Et viktig element ved  et erotisk forhold er å kunne snakke godt med sin partner om sine behov og ønsker.

Men det er lettere sagt enn gjort. 

Og : Mange har den forestilling at dersom man er nødt til å snakke om det erotiske må noe være galt: «Dersom vi elsker og begjærer hverandre, kan vi se og oppfylle hverandres behov – uten ord».

Dermed fortsetter vi stilltiende som vi pleier, sex blir en vane, og vi prøver å sette pris på det vi får og gir til hverandre. Sex kan dermed miste mening og betydning, par glir fra hverandre og intimiteten blir borte.

Men kanskje er den gode samtale om behov og ønsker heller et uttrykk for at vi er trygge på og vil vår partner og at forholdet er betydningsfullt?

Så hvordan gjøre disse samtaler litt lettere?

-Bruk tid til å snakke om sex. Ikke bare når dere er sammen intimt, men før og etter og utenfor soverommet. Å hengi seg intimt til en annen innebærer sårbarhet. Uttrykk for ønsker og behov i en sånn sammenheng kan oppleves sårende, som instruksjoner eller kritikk. 

Snakk om det når du føler overskudd og lyst. Er man frustrert blir samtalen ofte preget av angrep/forsvar eller et motangrep. Bruk «jeg-språk»: Jeg liker at du gjør..... Jeg liker at du kjærtegner lenge der....... Ros partner, støtt opp om dennes gode intensjoner.

-Bruk kroppen til å fortelle hva som kjennes bra, hjelp din partner, ta dennes hånd og flytt den rundt, gi respons og anerkjennelse så din partner opplever glede ved å gi deg det du ønsker. Gi deg hen til givergleden, spør hva du kan gjøre for den andre. Og merk nytelsen ved å være den som gir nytelse til en annen.

Et godt erotisk liv er innenfor rekkevidde for alle. En grunnleggende tillit og trygghet er det nødvendige utgangspunkt for å utvikle samtalen, fortroligheten og nytelsen.

Parforholdet er givende – og utfordrende. For å fortsatt kjenne begjær og lyst i forholdet, er en gjensidig forpliktelse nødvendig. 

Det krever mot og vilje. Viljen til å la kjærligheten og det erotiske liv blomstre.

 

- etter inspirasjon av sexolog og psykolog Esther Perel.

 

 

 

 

Om å miste seg selv - identitet i parforholdet

Vårt parforhold  påvirker vår oppfatning av hvem vi er, det som kan beskrives som vår identitet.  Parforholdet  bærer i seg en mulighet for personlig utvikling og en trygg identitet, men det kan også føre til usikkerhet om hvem man selv er og en følelse av at man har mistet  seg selv. 

Identitet behøver den andre.

Selv som voksne vil opplevelsen av hvem vi er være gjenstand for forandring. Vi har et psykologisk behov for å oppleve oss som et sammenhengende selv med opplevelsen av å mestre livet vårt. Identitet kan ses som den sammensatte og foranderlige fortellingen om «hvem jeg er»,  både som en indre monolog og en ytre dialog med andre, som gjensidig påvirker hverandre og gjenskaper vår identitet igjen og igjen. Vi skaper mening og sammenheng gjennom de erfaringene livet gir oss.   

For å utvikle en positiv og trygg identitet behøver vi å bli sett og anerkjent av den andre.  Når den andre bekrefter oss positivt både som individ og som partner legges grunnlaget for en slik identitet og et forhold preget av nærhet, åpenhet og respekt for den andre.

Michelangelo – fenomenet.

Michelangelo, den italienske billederhuggeren, som også var maler, arkitekt, poet og ingeniør, uttalte at hans arbeid som billedhugger på sitt vis var enkelt: Å fjerne alt det overflødige materialet for å hente frem den ideelle figuren som befant seg inne i stenen.

Studier viser at dersom vår partner ser og verdsetter det denne ser som det ideelle og unike ved oss så har vi en tendens til å bli akkurat det. Samtidig blir vi også mer tilfreds med forholdet. Vår partners innflytelse på vår identitet henger også sammen med at vi har en særlig sensitivitet i forhold til de forventninger vår partner har til oss – og hvordan denne ser oss. Dersom vår partners forventninger ikke er i samsvar med opplevelsen av vår egen identitet, kan det underminere synet på oss selv og utviklingen av den vi gjerne vil være. Anerkjennes ikke vårt behov for å være og leve som den vi er, vil det bli en belastning på forholdet.

Identitetstruslen.

Mange konflikter, sårende bemerkninger og voldsomme utfall mot ens kjæreste handler om at vi selv føler oss truet i vår kjerne. På overflaten handler mange ekteskapelige konflikter om arbeidsdeling, forsømmelse og likegyldighet, utroskap, barneoppdragelse osv. Men svært ofte ser man at under disse lett forståelige konflikttemaer  ligger en opplevelse av en trussel mot egen selvverd og identitet.  Når vi opplever en trussel mot vår identitet i parforholdet får vi behov for kontroll som lett utvikler seg til en kamp om makt. Denne kan gi seg uttrykk i gjensidige ydmykelser, sinne eller tilbaketrekning for å beskytte seg mot trusselen mot egen identitet. Slike reaksjoner etterlater oss imidlertid ofte med følelser av skam, ensomhet og fremmedgjorthet overfor oss selv, følelser som kan være vanskelig både å forholde seg til og integrere med den personen vi egentlig ønsker å være eller mener at vi er.

For å forstå hva som ligger bak slike voldsomme og vanskelige følelsesutbrudd og konflikter kan det være nyttig å nødvendig å se nærmere på hvordan par relasjonen påvirker opplevelsen av identitet og hvordan man kan endre en dynamikk mellom de to slik at parforholdet ikke blir en trussel men en positiv bekreftelse på den man egentlig ønsker å være.

 Identitet og gjensidighet.

Par lever i en spenning mellom det å anerkjenne og respektere den andre og samtidig hevde seg selv. Kunsten er å finne balansen mellom å hevde sin egen identitet og egne behov og samtidig anerkjenne den andres behov for det samme. Å kunne hevde forskjellene det er mellem oss uten at det går ut over det vi har felles – det som utgjør «vi-identiteten» - er parforholdets  vanskelige balansekunst. I parforholdet behøver man verken å oppleve at man mister seg selv eller hverandre, men en innsikt i både egen og partners opplevelse av  identitet, hvordan den blir til og hvordan den kan endres kan være en god hjelp i prosessen med å bygge et stabilt og meningsfullt parforhold over tid.

REF :
Leary,M.R. & Tangley, J.P. (ed.), ( 2012)  Handbook of Self and Identity,  The Guilford Press

Greenberg,L.S.,Goldman,R.N.(2013) Emotion – Focused Couples Therapy. The Dynamics og Emotion, Love and Power, American Psychological Association

 

 

Parets erotiske rom

Begrepet «det erotiske rom» setter seksualiteten inn i en større ramme og gir muligheter for å utforske seksualiteten og parforholdet på en ny måte

Meningsfull sex. En tilstand å bevege seg mot.

I lengerevarende kjærlighetsforhold opplever mange at ulik lyst til sex og intimitet skaper konflikter. Manglende eller ulik lyst til sex er vanlig, men ofte tabubelagt å snakke om.

Det vi ønsker oss er god sex og vi tror ofte at andre får det til, mens selv kan vi oppleve det som  mer komplisert enn som så.

Seksualitet, enten det handler om nytelse eller utfordringer, er et ikke-tema for mange par.  Samtidig påvirkes vi av medias fremstilling av seksualitet. Sex selger, men det som beskrives er ofte kun teknikker som lover å gi oss fantastisk sex. At sex og intimitet også inneholder en meningsdimensjon i forholdet mellom to mennesker berøres sjelden. 

For å bevare lyst og begjær over tid må vi oppleve at sex og intimitet gir mening. Lyst trenger motivasjon 

Sex ,erotikk og intimitet har i seg et stort potensiale til å bringe oss nærmere oss selv og vår partner og det kan oppleves som en stor glede å gi til kjæresten noe som gir nytelse og glede.

 .   

Photo by Velvetfish/iStock / Getty Images
Photo by Velvetfish/iStock / Getty Images
 

Det erotiske rom : Å gå inn i en annen tilstand

Når sex blir meningsfullt og har et formål blir det ikke lenger noe vi bare gjør sammen, men en tilstand, et rom, vi trår inn i.

Et rom som både er trygt og som pirrer usikkerheten. Det gir muligheter for å vandre inn i fantasier og  å «leke» med hverandre og merke vår egen og den andres kropp. Vi kan forsvinne inn i oss selv og samtidig vite at den andre er der og tar imot  når vi kommer tilbake.

Vi har ofte en forestillling om at sex, nytelse og intimitet er noe som oppstår spontant dersom vi elsker hverandre.  Da kommer begjæret av seg selv. Når vi må  avtale tid til sex, opplever mange at de «mister» noe  og at noe er galt med parforholdet og med lysten.                              

Men god sex og erotikk oppstår ikke bare spontant i det etablerte og langvarige kjærlighetsforholdet. Det er noe vi må ønske å oppleve og oppsøke, en måte å være sammen på som er annerledes enn det dagligdagse. Vi må bestemme oss for å gi det tid og ønske å utvikle  nærvær og åpenhet for det som skjer.

Den belgiske psykolog og sexolog Ester Perel sier “Sex is not something you do, it is a place you go".

Du kan stille deg selv spørsmålet : Hvordan ser vårt erotiske rom ut? Hvordan er det å være der? Hvem er jeg, når jeg befinner meg der sammen med min partner? Hva kan hjelpe meg til slike opplevelser og hva er de største hindre for å oppleve rommet som godt å være i.

 

REF:

Perel, Ester (2007) Mating in captivity,  Hodder & Stoughton General Division

Nagoski,Emiliy (2017) Kom som du er, Kagge Forlag

Photo by inusuke/iStock / Getty Images
Photo by inusuke/iStock / Getty Images