To forelskede, voksne mennesker som lengter etter å bli kjent med hverandre og leve tett sammen. De er klare til å ta fatt på livet i en ny familie. Samtidig er de ofte også foreldre og de voksnes iver kan lett komme i konflikt med barnas behov og ønsker. Mange par i familie nummer to søker hjelp fordi de har havnet i smertefulle konflikter som handler om barna.
Det er nødvendig for den nye familien å finne gode løsninger for både barn og voksne dersom alle skal trives og utvikle seg godt. Kvaliteten på den nye partners relasjon til ens barn fra tidligere forhold, er den viktigste indikatoren på om det nye forholdet vil lykkes eller ikke.
For de fleste barn innebærer etablering og livet i familie nummer to omfattende og til tider dramatiske forandringer, særlig dersom forandringene skjer for raskt.Forskning viser at mange barn opplever overgangen til den nye familiekonstellasjonen som mere stressende enn selve skilsmissen. De trenger tid til å tilpasse seg det nye livet.
Det nye pars lykke kan oppleves som et tap for barna.
De voksne kan oppleve forelskelsen som nærmest altoppslukende. Studier viser at mange opplever en enda større følelse av lykke, fyllestgjørelse og mening når par gifter seg for andre gang, i forhold til det første forholdet.
Det er som regel helt annerledes for barna. Den nye intense og nære relasjonen mellom de voksne kan oppleves som eksistensielt truende. Mange barn er usikre etter en skilsmisse, og trenger opplevelsen av trygg forankring i en overskuelig verden. Tenk deg at den personen du er avhengig av for å føle kjærlighet, trygghet og oppmerksomhet, snur seg mot en annen og for deg, fremmed, person.
Manglende tid og oppmerksomhet fra foreldre i denne overgangsperioden kan ha alvorlige konsekvenser for barna. Foreldre-barn relasjonen er særlig sårbar i starten av det nye forholdet. Det er en fare for at det kan blir mer avstand, konflikter og negativitet akkurat mens barna trenger sine foreldre aller mest.
Barna strever med tap, lojalitetskonflikter og for mye forandring i livet.
Barn trenger tid, oppmerksomhet og omsorg for å kunne lande trygt i den nye virkeligheten etter en skilsmisse. De trenger å bli møtt i følelser som sorg, sinne og savn.
Når foreldrene til barna møter nye partnere føler mange barn seg forpliktet til å vise sin lojalitet overfor sin mor eller far. Dette lojalitetsbånd synes genetisk kodet. Selv i familier med gode relasjoner på tvers av de nye familier, forteller barn at de opplever det som svik mot den andre forelderen dersom de liker mor eller fars nye partner. Ofte er barn ute av stand til å snakke om denne konflikten og trenger derfor de voksnes forståelse.
Barn er forskjellig og det er mange faktorer som påvirker deres trivsel i den nye familien. Men det er alltid nødvendig å ta deres reaksjoner på alvor. Foreldre som møter barna sine med empati for deres følelser gjør overgangen til den nye livssituasjon tryggere, og barna vil ha lettere for å inngå naturlig i de nye relasjonene
Nye barn i familie nummer to.
Barn skal ofte forholde seg til større forandringer i den nye familien. Et barn som alltid har vært storesøsken, har fått eldre søsken. Lever den ene foreldres barn mere i familien enn den andre, kan de barna som er der minst føle seg utenfor fellesskapet. For noen barn er det godt å få nye søsken. For andre kan det være årsaken til mye stress.Og barn i samme familie kan ha svært ulik oppfatning av hvordan det er å leve i den.
En ny baby endrer også dynamikken i den nye familien. De fleste nye familier opplever et felles barn som et kjærkomment nytt familiemedlem. For noen er ankomsten av barnet det som limer den nye familien sammen, men for andre kan det skape større avstand.
Det er særlig sårbart i de tilfeller hvor den ene part ikke har barn fra før. Fødselen av ens eget biologiske barn kan gi en foreldrefølelse som føles kvalitativt annerledes enn relasjonen til ens partners barn. For disse barna kan relasjonen til det nye barnet oppfattes som mere helhjertet og altoppslukende enn den oppmerksomhet og kjærlighet de opplever. De kan få følelsen av å bli fortrengt. Det kan være godt å anerkjenne for seg selv at det er en annerledes følelse å føde eget barn, samtidig som alle barna i den nye familie trenger å oppleve seg like verdifulle og elsket.
Gode løsninger.
Det forelskede par har ofte travelt med å starte et nytt, felles liv sammen. Men for å skape en velfungerende familie på sikt er det nødvendig å sørge for at alle er med i denne prosessen og at prosessen ikke forseres.
Tidligere tenkte man at kjærligheten mellom de voksne ville få utfordringene til å løse seg av seg selv: Elsket paret hverandre, ville dette «smitte over» på barna. Nå vet vi at det motsatte kan skje: Er paret i familie nummer to svært tette og rundt hverandre alltid, fører det til at det blir vanskeligere for barna å tilpasse seg den nye familien. Har barna opplevd mange relasjonstap, er de ekstra utsatt.
Noen goder rådkan være:
· Sørg for å skape regelmessige og vedvarende en-til-en tid med egne barn.
· Hold de fysisk kjærlighetsytringer privat.
· Gi steforeldre og barna mulighet for å bli kjent alene.
· Hjelp barna med lojalitetskonflikter. Det er normalt for barn å kjenne på slike følelser.
· Ved nye søsken er det viktig å være oppmerksom på om noen av barna opplever seg utenfor. Hjelp de nye søsken til å finne sammen og respekter deres behov for alenetid.
· Møt barnas utfordringer med respekt. Vis nysgjerrighet og la barna oppleve at de kan fortelle om det som er vanskelig.
Å bli avvist, utskjelt eller ignorert som stemor eller -far kan være vanskelig. Empatisk støtte fra partner i slike situasjoner er viktig for å få opplevelsen av at paret er sammen om å skape den nye familien, og at partnerens rolle og betydning blir sett og respektert av den andre.
“Surviving and Thriving in Stepfamily Relationships”
Patricia L.Papernow