Jeg- og vi-identitet i parforholdet

IDENTITET I PARFORHOLDET 

- å miste eller finne seg selv?

 Å leve i nær relasjon med et annet menneske påvirker og endrer oppfatningen av hvem vi er samtidig som denne oppfatningen virker tilbake på parforholdet. Bildet vi har av oss selv og vår partner som kjæreste og livspartner påvirker vår relasjon.

Jeg´et og vi´ets identitet i relasjonen påvirkes av egen og partnernes erfaringer fra barndom og oppvekst, tidligere forhold og de kulturelle og sosiale forestillingene vi har om parforholdet.  Måten vi uttrykker følelser på, kommuniserer, forhandler og løser konflikter på i relasjonen kan også forstås som identitetsmarkører. 

 Vår identitet er ikke fastlagt og bestemt en gang for alle.  Den utvikles gjennom en livslang prosess som gradvis endrer oss, ofte uten at vi merker det selv. Når man går inn i en intim par relasjon endres vår identitet samtidig som vi utvikler en vi-identitet, historien om hvem vi er som par og hvordan vi fremstår i møte med andre.

 Også vårt sexliv påvirkes av hvem vi tenker at vi er. For mange er begrepet erotisk eller seksuell identitet ukjent, men bevisst eller ubevisst har vi med oss en forestilling om hvem vi er eller ønsker å være seksuelt. Å snakke om sex med partner opplever mange som vanskelig, men dermed får man heller aldri forklart den andre hvordan man ser seg selv og hvem man føler seg trygg med å være i den seksuelle relasjonen. Du kan oppleve at du eller partner får en rolle som den krevende og pågående eller den kalde og avvisende selv om ingen av dere føler seg hjemme i en slik identitet. En årsak til at interessen og gleden ved sex i relasjonen blir borte kan være at intimiteten oppleves mer som en trussel mot egen identitet enn som noe som gir mening og trygghet. 

 Psykologen Jean Piaget beskriver identitetsprosessen som både en integrering av og en tilpasning til nye livserfaringer. Identitets integrering i par relasjonen skjer ved at vi følelsesmessig og intellektuelt bearbeider erfaringer og opplevelser i relasjonen for å få dem til å passe med vår egen oppfatning av hvem vi er. Formålet er å bevare og beskytte egen og felles identitet for slik å kunne oppleve oss som et sammenhengende hele. 

Identitets tilpasning er nødvendig når identiteten vår ikke lar seg integrere med de relasjonene vi inngår i. Identitets tilpasninger er noe vi gjør, bevisst eller ubevisst, gjennom hele livet, tenk bare på hvem du var for 25 år siden og hvem du er i dag. De fleste vil se at de har endret seg, og det behøver ikke å ha skjedd ved at man gir opp det man opplever som det unike ved seg selv. Livet lærer mange å bli mer tålmodige, mindre selvhevdende og mer overbærende med både andres og egne feil, egenskaper som er tett knyttet opp til vår opplevelse av identitet. Vi mister ikke vår identitet, men endrer våre verdier og holdninger gradvis slik at vår identiteten tilpasser seg de sosiale og intime relasjonene vi inngår i. I slike prosesser ligger det også en livslang mulighet til å utvikle parets «vi-identitet».

 Gode integrerings- og tilpasnings strategier er altså nødvendige for å utvikle og vedlikeholde en identitet som oppleves som vår egen. Men noen ganger velger vi også andre og mindre hensiktsmessige strategier for tilpasning og integrering for å unngå konfrontasjon mellom vår identitet og den virkelighet relasjonen eksisterer i. En alminnelig strategi er å benekte det som ikke passer inn i virkeligheten slik vi ønsker at den skal være, for eksempel ved at vi velger å beskrive vår relasjon som langt mer positiv enn den i realiteten er. Det kan skje fordi vi egentlig befinner oss i en situasjon der vi ikke finner balanserte kompromisser eller løsninger på konflikter i par relasjonen. En annen måte kan være å rettferdiggjøre eller unnskylde egne eller partners negative handlinger ved å skylde på barndom, stress eller nedarvede karaktertrekk. Noen skaper også et idealbilde av sin partner ved å påta seg skylden og ansvaret for alt som virker destruktivt på relasjonen. Problemet med disse strategiene, dersom de utvikler seg til et mønster, er at de på lengre sikt undergraver både relasjonen og opplevelsen av å ha en egen identitet. Det resulterer i en ubalanse i relasjonen når den ene part i hovedsak blir nødt til å tilpasse seg den andres identitet uten at den andre kommer en i møte. Integrering og tilpasning av identiteten på denne måten skjer på bekostning av egne verdier og egen integritet, og følelsen av å miste seg selv kommer gradvis snikende.

 For par som ønsker å utvikle en større grad av vi-identitet og samhørighet i relasjonen kan det være nyttig å ta noen samtaler med utgangspunkt i spørsmålene under: 

 -       Hvilke forventninger, behov, verdier og idealer er viktige i vår relasjon? 

-       Opplever vi begge en god balanse mellom det vi gir og det vi får i relasjonen?

-       Vil vi det samme og er vi på vei i samme retning?

-       Hvordan beskriver vi vår egen identitet. Hvem er jeg?

-       Hvordan kan vi beskrive vår «vi-identitet»?

-       Hvilken identitet har vi seksuelt hver for oss og sammen og er det slik vi ønsker at den skal være?

 For at disse samtalene skal oppleves som trygge bør dere prøve å møte hverandre med tillit og gode intensjoner om å se den andres perspektiv. Dersom det oppleves vanskelig er det mulig å søke hjelp hos familievernkontoret eller hos en parterapeut for å få hjelp i prosessen med å finne den gode «vi-identiteten» uten å måtte gi opp sin «jeg-identitet».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å miste seg selv - identitet i parforholdet

 Vårt parforhold  påvirker vår oppfatning av hvem vi er, det som kan beskrives som vår identitet.  Parforholdet  bærer i seg en mulighet for personlig utvikling og en trygg identitet, men det kan også føre til usikkerhet om hvem man selv er og en følelse av at man har mistet  seg selv.  

Identitet behøver den andre. 

Selv som voksne vil opplevelsen av hvem vi er være gjenstand for forandring. Vi har et psykologisk behov for å oppleve oss som et sammenhengende selv med opplevelsen av å mestre livet vårt. Identitet kan ses som den sammensatte og foranderlige fortellingen om «hvem jeg er»,  både som en indre monolog og en ytre dialog med andre, som gjensidig påvirker hverandre og gjenskaper vår identitet igjen og igjen. Vi skaper mening og sammenheng gjennom de erfaringene livet gir oss.   

For å utvikle en positiv og trygg identitet behøver vi å bli sett og anerkjent av den andre.  Når den andre bekrefter oss positivt både som individ og som partner legges grunnlaget for en slik identitet og et forhold preget av nærhet, åpenhet og respekt for den andre.

Michelangelo – fenomenet.

Michelangelo, den italienske billederhuggeren, som også var maler, arkitekt, poet og ingeniør, uttalte at hans arbeid som billedhugger på sitt vis var enkelt: Å fjerne alt det overflødige materialet for å hente frem den ideelle figuren som befant seg inne i stenen.

Studier viser at dersom vår partner ser og verdsetter det denne ser som det ideelle og unike ved oss så har vi en tendens til å bli akkurat det. Samtidig blir vi også mer tilfreds med forholdet. Vår partners innflytelse på vår identitet henger også sammen med at vi har en særlig sensitivitet i forhold til de forventninger vår partner har til oss – og hvordan denne ser oss. Dersom vår partners forventninger ikke er i samsvar med opplevelsen av vår egen identitet, kan det underminere synet på oss selv og utviklingen av den vi gjerne vil være. Anerkjennes ikke vårt behov for å være og leve som den vi er, vil det bli en belastning på forholdet.

Identitetstruslen.

Mange konflikter, sårende bemerkninger og voldsomme utfall mot ens kjæreste handler om at vi selv føler oss truet i vår kjerne. På overflaten handler mange ekteskapelige konflikter om arbeidsdeling, forsømmelse og likegyldighet, utroskap, barneoppdragelse osv. Men svært ofte ser man at under disse lett forståelige konflikttemaer  ligger en opplevelse av en trussel mot egen selvverd og identitet.  Når vi opplever en trussel mot vår identitet i parforholdet får vi behov for kontroll som lett utvikler seg til en kamp om makt. Denne kan gi seg uttrykk i gjensidige ydmykelser, sinne eller tilbaketrekning for å beskytte seg mot trusselen mot egen identitet. Slike reaksjoner etterlater oss imidlertid ofte med følelser av skam, ensomhet og fremmedgjorthet overfor oss selv, følelser som kan være vanskelig både å forholde seg til og integrere med den personen vi egentlig ønsker å være eller mener at vi er.

For å forstå hva som ligger bak slike voldsomme og vanskelige følelsesutbrudd og konflikter kan det være nyttig å nødvendig å se nærmere på hvordan par relasjonen påvirker opplevelsen av identitet og hvordan man kan endre en dynamikk mellom de to slik at parforholdet ikke blir en trussel men en positiv bekreftelse på den man egentlig ønsker å være.

 Identitet og gjensidighet.

Par lever i en spenning mellom det å anerkjenne og respektere den andre og samtidig hevde seg selv. Kunsten er å finne balansen mellom å hevde sin egen identitet og egne behov og samtidig anerkjenne den andres behov for det samme. Å kunne hevde forskjellene det er mellem oss uten at det går ut over det vi har felles – det som utgjør «vi-identiteten» - er parforholdets  vanskelige balansekunst. I parforholdet behøver man verken å oppleve at man mister seg selv eller hverandre, men en innsikt i både egen og partners opplevelse av  identitet, hvordan den blir til og hvordan den kan endres kan være en god hjelp i prosessen med å bygge et stabilt og meningsfullt parforhold over tid.

REF :
Leary,M.R. & Tangley, J.P. (ed.), ( 2012)  Handbook of Self and Identity,  The Guilford Press

Greenberg,L.S.,Goldman,R.N.(2013) Emotion – Focused Couples Therapy. The Dynamics og Emotion, Love and Power, American Psychological Association